Promille

Promille betyr mengden (hvor mye) alkohol et menneske har i blodet. Dersom man har 1 promille så betyr det at man har 1 gram alkohol per liter blod i kroppen.

Det som bestemmer hvor høy promille man har, er blant annet

• hvor sterk alkoholdrikk man drikker (hvor høy alkoholprosent det er i drikken)
• hvor fort man drikker
• hvor mye man har spist på forhånd
   

Det er ikke lov å kjøre bil hvis man har mer enn 0,2 i promille. Mennesker er forskjellige og kan få forskjellig promille selv om de drikker like mye.

Slik påvirkes kroppen av hvor høy promille man har:

Ruseffekten

Med ruseffekten mener vi hvordan alkohol virker på kroppen.

Mange tror at alkoholen bare virker oppkvikkende, men den virker også dempende og bedøvende, og man blir sløvet.

Alkoholrusen kan forandre humøret. Man blir dårligere til å konsentrere seg og huske, og mange tar større sjanser enn ellers. Hvis man drikker mye alkohol, får man dårligere balanse og vanskeligheter med å koordinere bevegelsene sine. Etter hvert kan man bli trett og sovne.

Alkohol blir sugd opp i kroppen gjennom magesekken og tarmen. Ruseffekten kommer etter 10-20 minutter, når blodet frakter alkoholen til cellene i kroppen. Dersom man spiser mens man drikker, eller har spist mye før man drikker, så går dette saktere og i tillegg hindrer man en del av alkoholen i å nå blodet.

Skadevirkninger

Ved nesten alle brå dødsfall og ulykker som fører til invaliditet hos ungdom og unge voksne ser vi at alkohol spiller en rolle. Det gjelder alle slags ulykker og en rekke former for andre skader som drukning, brann, selvmord og selvmordsforsøk.

Det er mye større sjanse for å skade seg hvis man er påvirket av alkohol, rett og slett fordi man mister litt kontroll over kroppen. Mange blir også veldig dristige av alkohol, og tenker ikke så nøye over at de kan skade seg selv eller andre med å gjøre dumme ting. Dessuten forandrer mange seg ganske mye når de drikker mye alkohol, og det kan være veldig ubehagelig for andre.

Svært mange som utøver vold, gjør det under påvirkning av alkohol. Det er også slik at de unge som blir utsatt for vold svært ofte er påvirket av alkohol.
Dessuten er det - for unge jenter - en mye høyere sjanse for å bli utsatt for seksuelle overgrep (for eksempel voldtekt), fra både jevnaldrende og voksne menn, når jentene har drukket alkohol.

Alle kroppens organer kan skades av et uheldig alkoholkonsum. Med uheldig alkoholkonsum menes det både når man drikker mye alkohol en sjelden gang, og når man drikker mindre alkohol ofte, og i en lang periode.

Skader som kan oppstå

• Alkohol kan føre til skade på hjerneceller, sånn at evnen til å lære og å huske blir dårligere
• Uheldig alkoholkonsum kan påvirke hjertets evne til å arbeide godt ved at det oppstår sykdommer i hjertemuskelen.
• Mage- og tarmsystemet vil også over tid protestere, og det oppstår sår og ulike betennelser.
• Uheldig alkoholkonsum kan skade kjertlene og dermed ødelegge hormonproduksjonen. Hos ungdom kan feil i hormonpåvirkningen gjøre stor skade fordi ungdom ikke er ferdig utviklet.
• Når alkoholen skal omsettes i kroppen vår, er leveren veldig sentral. Dersom leveren må bruke mye energi på å jobbe med alkohol, så vil fettet hope seg opp i leveren. Det gjør at den jobber dårligere på alle måter, og av det kan vi bli alvorlig syke.
• Nervebanene i kroppen er isolert av et tynt fettlag. Dersom vi drikker mye alkohol vil dette fettlaget bli ødelagt. Mange som har misbrukt alkohol over tid, har problemer med å gå og med å holde hendene rolig.

Avhengighet
Alkohol er et stoff som kan skape avhengighet. Dersom man drikker mye alkohol over lang tid, så kan det skape alkoholavhengighet. Alkoholavhengighet vil gå ut over kroppens evne til å fungere. Det vil også gå ut over hvordan vi har det med oss selv og med andre mennesker.

Noen tegn på at en person er blitt avhengig av alkohol er rastløshet og søvnproblemer i perioder man ikke drikker, man tåler mer og mer alkohol, drikker raskt, glemmer å spise, føler seg uopplagt, drikker for å dempe stress, redsel og tristhet. Når man er avhengig av alkohol og det er en stund siden man har fått det, kan man få noe som heter abstinenser.

Storforbrukere av alkohol kan få kraftige abstinenser ca 1-2 dager etter siste gang de drakk alkohol. De kan oppleve skjelving, rask puls, kvalme, svetting, hodepine, rastløshet, høyt blodtrykk og søvnproblemer. De kan også føle seg trist og redd. I de aller verste tilfellene kan man oppleve den kraftigste abstinensen og få kramper i muskulaturen og hallusinasjoner (at man hører eller ser ting som ikke er der).

Debutalder

Debutalder betyr hvor gammel man er første gang man drikker alkohol, røyker eller prøver andre rusmidler.

Ved alkohol kalles det alkoholdebut når man for første gang drikker en enhet alkohol (en enhet betyr 1 flaske (3,5dl) øl, et glass vin eller en drink brennevin). Noen ganger snakker man om alkoholdebut i forbindelse med første gang man opplever en alkoholberuselse.

For de fleste vil alkoholdebut følges av jevnlige episoder av inntak av alkohol.

Debutalderens betydning

En rekke studier viser at de som begynner tidlig å drikke alkohol, ofte drikker mye når de blir voksne. Noen kan få alkoholproblemer i ung voksen alder. Derfor er det viktig at man ikke begynner å drikke alkohol før man er gammel nok.

Alkohol

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Europa, og det har vært brukt i flere tusen år. Det vi i dagligtale kaller alkohol er mer presist etylalkohol, etanol, også kalt sprit.

Etylalkohol er bare en av flere hundre organiske forbindelser som kalles alkoholer, men det er den som brukes i øl, vin, brennevin og sprit.

Alkohol (sprit) fremstilles ved gjæring av sukkeret i korn, mais, ris, frukter, poteter, honning og melasse. Når alkoholkonsentrasjonen når 15-18 %, stopper gjæringen opp. Øl, rødvin og hvitvin kan derfor maksimalt ha en alkoholprosent på 15. Brennevin - whisky, gin, konjakk, rom, akevitt og lignende - fremstilles ved destillering og har vanligvis alkoholprosent på 22-45%.

Alkoholens historie

Alkohol har vært kjent og brukt i uminnelige tider, og ble oppdaget i flere kulturer uavhengig av hverandre.

Den tidligste kjente ølbrygging skjedde i Babylonia 6000 år f Kr, mens brennevinsprosessen først ble kjent i Kina og India vel 1000 år f Kr. Brenning kom til Europa via araberne i senmiddelalderen.

Vin har dominert alkoholbruken i Sør-Europa, der det først og fremst har vært en tørste- og måltidsdrikk, mens øl og brennevin dominerer i Nord-Europa, der alkohol først og fremst har vært en fest- og høytidsdrikk.

Bruk av alkohol i Norge i dag.

Alkohol er en lovlig vare som har både positive og negative sider. Det er et mål å begrense de uheldige sidene ved bruk av alkohol. Et av disse tiltakene er rusforebygging i skolen som f. eks. Unge & Rus. Andre måter å begrense bruk av alkohol er for eksempel aldersgrense, priser, hvem som har lov å selge alkohol og hvor man har lov å drikke alkohol. Kommunen du bor i er blant annet med på å bestemme hvem som skal få selge alkohol og åpningstider.

Alkoholbruk kan føre til mange skader, for eksempel bilulykker, vold og helseskader. Disse skadene koster i Norge ca 18-20 milliarder kroner hvert år.

Alkoholprosent

Med alkoholprosent menes det hvor stor del av drikken som består av alkohol. Resten av drikken er annen væske (for eksempel vann) og ulike smaksstoffer.

Her kan du se hvor stor alkoholprosent forskjellige drikker har:

Øl, vin og brennevin

ØL
Øl lages ved å gjære korn (bygg, mais, ris, etc.). Stivelsen i kornet gjøres om til maltsukker ved spiring. Spiret korn legges i bløt så maltsukkeret oppløses i væsken og deretter siles væsken, også kalt vørter. Vørteren tilsettes humle og settes til gjæring. Smaks- og fargestoffer kan tilsettes og sukker kan brukes for å øke alkoholprosenten.

Vin
Vin lages ved å gjære druesaft. Rødvin, hvitvin og rosévin lages av forskjellige druesorter og har gjerne navn etter området de kommer fra, for eksempel burgunder. Musserende vin er vin der gjæringen har fortsatt etter at vinen er tappet over på flaske, og som dermed inneholder kullsyre. Fruktvin er vin som er laget ved å gjære saften fra frukt og bær. F eks, kirsebærvin og cider (fra eple). Hetvin og sterkvin som f eks sherry og portvin er vin som er tilsatt brennevin for at vinen skal bli sterkere. Det kan også tilsettes urter for smakens skyld, som f eks i madeiravin.

Brennevin
Brennevin lages ved destillasjon av alkoholholdige væsker. Whisky, rom, konjakk, vodka akevitt og annet brennevin har vanligvis en alkoholprosent mellom 22 % - 45 %, men sterke romsorter kommer helt opp i 75 %. Væsker med mer enn 60 % alkohol regnes som sprit og er ikke tillatt i Norge.