Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, foretar årlige spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15 - 20 år. I 2007 svarer 11 prosent av ungdommene i denne aldersgruppen at de har brukt cannabis noen gang. Mellom 2 og 3 prosent svarer at de har prøvd amfetamin, kokain, ecstacy eller har sniffet noen gang, mens godt under 1 prosent har noen gang prøvd heroin eller GHB. Det er noen flere ungdom i Oslo som har prøvd ulike narkotiske stoff enn hele landet sett under ett (Skretting 2007).

 

Dette betyr at de aller fleste ungdom i alderen 15-20 år aldri har prøvd narkotika, og de fleste som eksperimenterer med cannabis, legger bort vanen, eller de utvikler et lavfrekvent bruksmønster (Pedersen 2006).

 

De narkotiske stoffene som er ført opp på den norske narkotikalisten, omfattes av narkotikalovgivningen. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer og legemidler kan medføre straffeansvar i Norge. I motsetning til mange andre land behandles alle stoffer likt etter loven. I praksis vil hvilke stoff det dreier seg om og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

Legemiddelloven og straffeloven inneholder bestemmelser om straffebedømmelsen. Legemiddelloven omfatter mindre alvorlige forhold, det vil si bruk og besittelse av små mengder av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel. Straffeloven rammer de øvrige narkotikalovbrudd – tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Slike lovbrudd har en øvre strafferamme på henholdsvis 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen. Straffelovens § 317 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendigheter medføre fengselsstraff inntil 21 år (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

 

Her følger informasjon om ulike stoffer:

 

Amfetamin er et syntetisk fremstilt stoff. Amfetamin virker ved å øke mengden av to såkalte signalstoffer i hjernen; noradrenalin og dopamin. Signalstoffene formidler nerveimpulser fra en nervecelle til den neste, og når mengden av en type signalstoffer øker, vil mottakercellen sende et høyt antall impulser. Den kommer i ”høygir”.

Dopamin er knyttet til mange ulike nervebaner. En av dem er de såkalte motivasjonsbanene som blant annet har forbindelse med områder som gir følelse av oppstemthet og velvære. En av konsekvensene ved bruk er derfor at de fleste liker virkningen, noen veldig sterkt slik at dette overskygger andre gleder i verden. Hjernen kan oppdras til å få lyst på mer av stoffet slik at personen opplever sug etter stoffet og lengsel etter tilførsel.

Noradrenalin er knyttet til reguleringen av tretthet, stress, sultfølelse, og til det å mobilisere kroppen til angrep eller flukt; alarmreaksjoner. Virkningen av amfetamin er vanligvis undertrykkelse av sult, tretthet og gi følelse av energi og kraft. Selvkritikk, usikkerhet og forsiktighet blir ofte redusert. Stoffet er blitt brukt i krig for å få angrepsvillige soldater til ikke å kjenne hvor trette de er.

Faremomentene er først og fremst utvikling av avhengighet. Mange mister kontrollen over bruken og kommer inn i hardbruksperioder hvor de slutter å sove, spiser for lite, neglisjerer andre ting i tilværelsen og misbruker egen kropp, familie og tilværelse. Når man slutter, er det lite signalstoff tilgjengelig igjen og livet er trist - nedforhet og opplevelse av meningsløshet kan dominere. Dette gjør at bruken fortsetter og kan bli svært intensiv.

Mange kan bli nokså aggressive under slik hardkjørperioder slik av vold kan opptre. Det er også vanlig å bli mistenksom, ikke sjelden få tendenser til paranoiditet. Angst, søvnvansker og uroperioder er nokså vanlige. Når man tar stoffet vil blodtrykket stige og hjerterytmen blir ofte rask. Dette kan gi hjertestans eller hjerneblødning. Stoffet settes ofte med sprøyte og dette kan gi smitte til ulike sykdommer (Helge Waal 2006).

 

 

Nest etter cannabis er amfetamin det mest brukte illegale stoffet i Norge. Bruken økte sterkt på 1990-tallet. I undersøkelsene fra 2006 oppga rundt 3 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år å ha prøvd amfetamin (SIRUS 2006). Amfetaminbruken blant eldre ungdom og voksne er ikke godt nok kartlagt. Det må antas at det finnes betydelige mørketall, noe som bekreftes blant annet av blodprøver på sjåfører som er mistenkt for påvirkning, der amfetamin blir funnet i stadig flere prøver. Bruk av amfetamin har tradisjonelt hatt sammenheng med sosiale og psykiske problemer, men mye tyder på at økningen ikke ensidig kan knyttes til slike bakenforliggende faktorer. Blant annet var amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer populære i house-miljøet. Antallet beslag av amfetamin er mer enn tredoblet de siste ti årene, og beslaglagt mengde har også økt sterkt. Det gjøres nå beslag over hele landet, men mest i Osloregionen.

 

Ecstasy er også et syntetisk fremstilt illegalt rusmiddel, - gjerne laget som tabletter eller kapsler. Ut over rusvirkningen kan stoffene føre til kvalme, uro samt at man blir fryktelig varm. Stoffene kan gi økning av hjerteaksjon og blodtrykk. Store doser øker risikoen for hallusinasjoner, ofte fulgt av forfølgelsesforestillinger og psykoselignende tilstander. Panikk, angst og depresjoner kan også følge med. Korttidsvirkninger ved bruk kan være at man får vanskeligere for å konsentrere seg, vanskeligheter med å huske ting og lære seg nye ting, - altså mye av de samme virkningene som ved bruk av amfetamin (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

 

Ecstasy dukket opp i enkelte ungdomsmiljøer på midten av 1990-tallet. De første årene økte bruken, men det ser nå ut til at den har stabilisert seg. Om lag 2 prosent av ungdom mellom 15-20 år i Norge oppga i 2006 å ha prøvd ecstasy (SIRUS 2006). Mange av dem som har erfaring med ecstasy, har også erfaring med amfetamin. Selv om ecstasybrukere kan ha forankring i house-miljøet, skiller ikke disse seg lenger så mye fra andre rusmisbrukere, men har samme kjennetegn som brukere av annen narkotika. Andelen på landsbasis som sier de er blitt tilbudt amfetamin og ecstasy har vært stabil på 9-14 prosent de siste årene (Skretting 2006). 

 

Cannabis er samlebetegnelsen på marihuana og hasj, der virkestoffet kommer fra cannabisplanten. Ut over rusvirkningen blir man søvnig og kan få en plutselig lyst på mat og søtsaker. Videre kan bruk føre til kvalme, raskere hjerterytme og lavere blodtrykk. Korttidsvirkninger er redusert konsentrasjon, endret stemningsleie, vanskeligheter med å huske og lære nye ting, samt at man blir kritikkløs. Langtidsvirkninger av bruk kan være sløvhet, apati, dårligere konsentrasjon, innlæringssvikt og manglende motivasjon. I tillegg kan man få økt risiko for angst, depresjoner og psykoser (Sosial- og helsedirektoratet 2006). Nyere forskning kan tyde på at risikoen for psykose er rundt 40 prosent ved bruk av cannabis, og tallet er høyere for dem som bruker stoffet regelmessig (Moore m.fl. 2007). 

 

Cannabis, og da først og fremst hasj, er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. Hasjbruken har gått i bølger. Bruken holdt seg lenge stabil på 70- og 80-tallet, men økte i annen halvdel av 1990-tallet. Nivået som gjaldt for Oslo-regionen for ti år siden, er nå blitt landsnivået, og cannabis brukes i hele landet. De siste årene ser det ut til at eksperimenteringen blant de yngste igjen er stoppet opp og faktisk har gått noe ned. Mens det i 2000 var 19 prosent av 15-20 åringene som hadde prøvd cannabis noen gang, var andelen sunket til 13 prosent i 2006 (SIRUS 2006).

 

Kokain utvinnes av kokablader, men kan også fremstilles syntetisk. Ut over rusvirkningen kan kokain undertrykke sultfølelse og søvnbehov. Bruk kan, - i særlig store doser gi kvalme, kramper, uro og i verste fall pustestans. Kokain kan i verste fall gi livstruende forstyrrelser i hjerterytme og farlige blødninger. Korttidseffekter ved bruk av kokain kan gi redusert konsentrasjon, endret stemningsleie, vanskeligheter med å huske og lære samt kritikkløshet. Brukeren kan bli rastløs, opphisset og ekstremt engstelig med panikkfølelse. Ved bruk over lang tid kan man bli svært irritabel, ha vanskelig for å sove, bli mistenksom og noen ganger få forfølgelsesforestillinger med psykotisk preg (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

 

Kokain og kokainprodukter har hittil ikke fått stor utbredelse i Norge. Det kan blant annet skyldes et fortsatt høyt prisnivå. Mange foretrekker amfetamin, som er billigere og som gir tilnærmet samme virkning og virker lenger. Likevel viser undersøkelser fra EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) i 2005 at kokain er i ferd med å vinne økende innpass over hele Europa. Kokain er sterkt avhengighetsdannende, og i flere land ser en nå at flere søker behandling for misbruk av kokain enn amfetamin og heroin (Pedersen 2006).

 

Undersøkelser blant ungdom under 20 år viser at bare et fåtall (2 prosent) har prøvd kokain (SIRUS 2006). Det må antas at en stor del av kokainbruken foregår i lukkede miljøer. Det er derfor mørketall – kanskje betydelige – som ikke fanges opp av undersøkelser og beslag.

 

LSD fremstilles som et vannløselig salt, og finnes i form av tabletter, kapsler etc. Ut over rusvirkningen kan LSD lede til kvalme, uro samt at man blir veldig varm. Man kan også risikere forstyrrelser i hjerterytme og i blodtrykk. Korttidsvirkningene av bruk av LSD kan være at man får problemer med å konsentrere seg og vanskelig for å lære nye ting. LSD gir store svingninger i humør, - man kan gå fra å ha det veldig bra til å bli skrekkelig redd, fra lykkefølelse til angst, panikk og sterke depresjoner. Dersom man bruker LSD over tid kan man stå i fare for at livet blir preget av vrangforestillinger og hallusinasjoner (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

 

LSD har aldri hatt noen stor utbredelse i Norge. I andre halvdel av 90-tallet var det flere indikasjoner på at LSD hadde fått økt popularitet. Tendensen og beslagstallene for de siste årene tyder likevel på at bruken av LSD er svært begrenset. Dette bildet kan naturligvis endre seg, men det er liten grunn til å tro at LSD vil bli en viktig del av narkotikabruken i Norge. Under én prosent av ungdom mellom 15-20 år oppgir å ha brukt LSD noen gang (SIRUS 2006).

 

Opioder kommer fra opiumsvalmuen eller kunstige stoffer med samme virkning. Opioder omfatter blant annet stoffene morfin og heroin. Heroin virker dempende på sentralnervesystemet generelt, og er bedøvende. I tillegg kommer en rus etter noen sekunder som varer fra 4 til 12 timer, og oppleves som velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor daglige problemer. Ofte blir brukerne trette, kvalme og/eller rastløse. Heroin kan lamme pustesenteret. Hvis dette skjer, vil brukeren dø. Alle opioder er svært vanedannende og sterk avhengighet kan utvikles på et par uker. Toleranseutviklingen er høy, det vil si at dosen må økes merkbart mellom hver gang for å gi samme rus. Inntak av heroin blandet med alkohol kan være livsfarlig, fordi blandingen er vanskelig å kontrollere.

Langvarig bruk av opioder gjør brukeren trett og sløv. Brukeren blir følelsesmessig ustabil og mister tiltakslyst. Abstinensene er sterke og starter gjerne tolv timer etter siste dose. De første symptomene er angst, uro og rastløshet. Senere kommer vanligvis brekninger, feber, diare, rask puls, blodtrykksfall og væsketap. Abstinenssymptomene er verst de tre første døgnene, og går gradvis over i løpet av en uke eller to (Ola Jøsendal 2005).

 

 

Bare en liten del av de som misbruker opioder, har startet bruken i forbindelse med legebehandling. De fleste er «ikke-medisinske» brukere. Det ser ut til at omfanget av sprøytemisbruk er blitt redusert de siste årene, etter en økning i perioden 1997-2001. Til forskjell fra mange andre europeiske land, hvor heroin i større grad røykes, er det i Norge en utbredt ”sprøytekultur”, noe som innebærer større risiko for overdoser og infeksjonssykdommer.

Selv om dødeligheten fortsatt er høy, har antallet overdosedødsfall falt med rundt 40 prosent siden toppåret 2001. I 2005 døde 184 personer som følge av narkotikamisbruk (Kripos). Om lag to tredjedeler var menn, en tredjedel kvinner. Årsaken til nedgangen i overdoser er trolig at styrkeprosenten i heroinet er meget lav, og at mange er blitt hjulpet av behandling med Metadon og Subutex (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

Beslagene av heroin har både i antall og mengde falt kraftig de siste fem årene, noe som også tyder på at bruken av heroin er mindre utbredt. 

 

Sniffestoffer er løsemidler som fremstilles industrielt. De mest vanlige er løsemidler for lakk og maling, lim, bensin, rensevæsker og diverse spraymidler. Sniffing gir irritasjon av luftveier og slimhinner. Sniffeprosessen er ledsaget av betydelig risiko som følge av overdose eller surstoffmangel. Ved sniffing kan man få redusert konsentrasjon, endret stemningsleie, vanskelig for å lære og huske nye ting. Selve rusen ligner stort sett alkoholrus, men med økt risiko for kvalme, økt spyttsekresjon, nysing, hosting og dårlig koordinasjon av musklene. Dype inhalasjoner over kort tid kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap og krampeanfall (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

 

Omfanget av bruken av sniffestoffer har alltid gått i bølger. Undersøkelser blant ungdom viser også at andelen som noen gang har sniffet, har gått vesentlig ned på 1990-tallet sammenlignet med tidligere tiår.

 

Sniffing er mest vanlig i sene barneår og tidlige ungdomsår. De fleste som sniffer, lar det bli med en kortvarig eksperimentering og slutter i 15–16 års alderen. I et skole- eller ungdomsmiljø kan sniffing plutselig «oppstå som en epidemi», for så å forsvinne igjen etter kort tid. Mange av dem som fortsetter etter ungdomstiden med misbruk av løsemidler, preges av store problemer fra barndom og oppvekst samt få ressurser til å hjelpe seg ut av en forkommen situasjon (Sosial- og helsedirektoratet 2006). 

 

Jøsendal, Ola (2005): forebygging.no/ spørsmål

Moore, T, Zammit, S, Lingford-Hughes, A, Barnes, T, Jones, P, Burke, M og Lewis, G. (2007): Rehashing the evidence on psychosis and cannabis. The Lancet, volume 370,  Number 9584, 28 July 2007.

Pedersen, W.(2006): Bittersøtt. Universitetsforlaget.

SIRUS (2006): Rusmidler i Norge.

Skretting, A.(2006): Ungdomsundersøkelsen 2006. SIRUS

Sosial og helsedirektoratet (2006): Fakta om narkotiske stoffer.

Sverdrup: Hjemme er et annet sted